Inspirert av de tusen bloggoverskriftene som møtte meg i dag - må jeg bare spre litt kvalme jeg altså.
Brev til nissen - 2011:
Kjære nissefar.
I dag når jeg gikk inn på bloggen min, møttes jeg av et tonn med identiske overskrifter. Dyre overskrifter. "Se hva jeg fikk til jul!" - stod det over alt. Nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg MÅTTE bare ta en titt innom for å se hva folk hadde klart å få ut av deg, nissefar.
Jeg må si jeg mister litt respekten for både deg og for julen generelt, hvis du føler det er nødvendig at mer eller mindre alle på listen din skal få nytt kamera, ny iphone, ipad, mac og/eller PC. Folk tar det som den største selvfølgen i verden at det skal ligge gaver for 10-15 000 kroner under treet - og skriver ønskelister som om alt sammen skulle falt ned gratis fra himmelen! Det kan gjerne fremstå som en klisjê, men etter å ha reist mye rundt i verden, føler jeg at jeg faktisk har lov til å trekke en kobling til de fattige barna i Afrika. Du vet, de barna man her i Norge nesten bare snakker om når man skal true sine egne unger til å spise opp grønsakene sine. Man skjønner ikke hva man snakker om rundt det temaet der før man faktisk har vært i Afrika, og sett disse barna i øynene. Barn som skriker av glede hvis de får restene i en pose chips. Eller som griner av glede for en smeltet sjokolade. Barn som er så tynne at man her i Norge ikke kan sammenligne det med noe mennesker her møter i sine daglige liv.
Søt, liten jente i en fattig landsby i Kenya, som fikk klær, leker og til slutt også solbriller :-)
Verdens gladeste lille jente - og en stor en med en kombinasjon av ekstrem sympati, hjelpeløshet og god samvittighet.
Det vil si, vi gjør jo gjerne det. Du skjønner, i den vestlige verden har det blitt mote å være tynn nå. Er man ikke tynn, blir man lett både hengt ut, mobbet og utestengt. Det er noe som har gått helt feil i prioriteringsrekkefølgen når små barn ikke vil spise sjokolade, fordi de er redd for å bli tjukke. Når unger på 10 år ønsker seg moteklær til flere tusen kroner - som ikke finnes behagelige å skvise seg inn i what so ever. Vi har jo stort sett alltid mulighet til å spise det vi vil - når vi vil! Istedenfor klarer samfunnet og vri det hele rundt til at vi - som har maten - skal spise minst mulig, vise mest mulig ribbein og hoftekuler - og skaffe oss farlige mangelsykdommer fordi vi vil være like slanke som modeller med samme bredde på hoftene som en tom konvolutt. Hvorfor kan vi ikke spise det vi trenger - og nyte den velferden vi har mulighet til å nyte?
Disse menneskene jobber seg nesten ihel - kun for å ha mat nok til å klare seg. Flere drar disse vognene over en mil - og får under 20 kroner for jobben.
Når jeg reiser rundt i verden, tør jeg sjeldent eller aldri å fortelle lokale mennesker jeg møter hvordan vi egentlig har det i Norge. Man kan ikke fortelle et menneske som er på randen av sult, at alle i Norge har mat på bordet. At hvis ikke vi har råd til mat og bolig selv, får vi hjelp av staten. At det nesten ikke finnes mennesker over barnestadiet i Norge som ikke har mobiltelefon eller bankkonto. Det er nemlig ikke sånn det er i de fleste andre land - og det er smertefullt å se hvordan familier i slummen i Afrika har det i forhold til oss....
Det jeg lurer på, kjære nissefar, er hvorfor det har blitt slik? At du sender gaver for 10 000 kroner til oss i den vestlige verden som "har alt" vi trenger for å fungere utmerket fint i hverdagen, mens du helt klart glemmer å svinge sleden mot de som virkelig trenger hjelp rundt og kring i verden? De barna som ikke har videospill, designerklær, tver på rommer og et tonn med leker i boden? Hvorfor kan du ikke heller støtte litt opp under de fattige små, som ikke har tak over hodet engang, istedenfor å sende Ipad på Ipad, Iphone på Iphone og Pc på Pc til oss her i vest som har det vi trenger?
Hvorfor har julen blitt en større og gledeligere høytid for butikkeiere, enn for de som faktisk skal feire julen sammen? Hvorfor sendes det reklamer på TV med en super iphone-doc-stasjon alle bare MÅ ha til "usle" 3000 kroner - i tillegg til de syv andre tusenkroners-gjenstandene man bare MÅ ønske seg til jul? Hvorfor koster alle gavene du bruker tusener av kroner på, bare halvparten av summen på prislappen et par dager etter jul, når salget starter?
Kjære nissefar. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor julen ikke heller er en høytid som man nyter sammen, og hvor man kan ta vare på hverandre, slappe av sammen, og vise at man er glad i hverandre - istedenfor å bli en krig om hvem som kan tvinge de dyreste og fineste presangene ut av deg? Hvorfor skal folk være så stresset og blakke når julen endelig setter inn, når det egentlig skal være en gledens tid?
Senest i dag, stod det i avisen at en gjennomsnittelig nordmann bruker rett under 10 000 kroner på gaver. TI TUSEN KRONER! Hvis ti nordmenn hadde gått inn for å gjøre en forandring i verden, og kun kjøpt små koselige gaver til venner og bekjente i steden for å bruke gigasummer på alt og alle - kunne disse ti nordmennene både fått gaver til seg og sine - og laget en brønn i Afrika som kunne forsynt en landsby med rent drikkevann. Med tanke på at vi er nærmere 5 millioner mennesker her til lands, så... Ja.
En oppgitt, liten kar - som ikke bryr seg om annet enn mat, vann og kjærlighet...
Så - kjære nissefar. Mitt ønske for julen 2012 - er at du kan få orden på dette. At julen igjen kan bli en høytid for god mat, vennskap, familie og nærhet, istedenfor et eviglangt kjøperaid. At vi som har hus, hjem, mat og familie kan få små, koselige gaver, og at du heller kan bruke dine ressurser på å spare livet til noen av de over 320 barna som dør DAGLIG bare i Somalia. At julen kan bli noe man kan nyte, og være stolt av, istedenfor en grådighetens høytid?
Vennskap og hygge - det er vel bedre enn en Ipad vel?
- Pia -
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Oppdatering 26.12.2011; MÅ bare slenge på et bilde en kompis sendte over - som i og for seg forklarer en god del....
